Selvpining eller trøst å se babyprogram på tv?

Som sikkert mange andre også gjør, så ser jeg alt mulig av babyprogram, Både dokumentarer, reality, filmer etc. Ikke at jeg søker tv-programoversikter etter slike, men zapper jeg og finner en baby, så stopper jeg opp og ser litt til.
Noen ganger føler jeg bare glede av å se på. Blir rørt, smiler, gråter rørt og glad. Blir glad av andres lykke, og av de små babyene som er så ønsket og søte, og kjærligheten som foreldrene viser.
Andre ganger blir jeg rett og slett sur. :) Uff, det er jo ikke meningen! Men jeg blir rett og slett misunnelig, og synes bare alt er så urettferdig! Da gråter jeg bare av fortvilelse og sinne. Furter og skrur av tv'en...

Program jeg følger med på når jeg kommer over de er f.eks jordmødrene, sykehuset (når der er fødsel på gang), unge mødre og alt mulig annet.
Unge mødre er litt bob bob. Jeg kan jo ikke sammenligne meg med de jentene der. De er "barn" selv, og har ofte ikke valgt sin situasjon selv. Jeg er jo "gammel" og bare higer etter baby og gjør alt mulig for å få det til.
Men de er jo mødre, noe jeg selv også vil bli. Og de blir jo flinke, kjærlige og gode mødre de også, mener ikke å si noe annet! Så jeg ser på, og synes det er interessant å se en 1. gangs gravid føde og bli mor. Jeg vil jo også bli det! Og det er jo en ukjent og ny situasjon om du er 17 eller 40 å bli gravid for 1. gang, føde og bli mor.

Er det bare meg som blir både glad og sur av slike program? Jeg føler meg jo litt fæl når jeg blir furten og sur!
Er det selvpining? Eller er det en trøst å se hvordan det er å være gravid, å føde, være mamma i både gode og dårlige dager?
Bør jeg kutte ut å se slike program? Hvordan er det med dere andre?
Jeg bare lurer....