Min egen monitor viser et egg!

...og ja, det er bilde av min egen monitor, ikke kopiert fra nettet ;)

Nå viser den et egg, og det er på dag 14... Litt sånn som det etter "oppskriften" skal være.
Må nesten smile litt ironisk; Ting ser ut som det er etter oppskriften og alt er som det bør være, men det virker ikke likevel. Men dette er første gangen jeg dokumenterer prosessen på ordentlig. Det er 5. mnd jeg bruker denne monitoren, så skulle vel dokumentert mer, men egget har vist hver mnd på denne, alt fra dag 11 til 16.
Denne måneden har jeg også brukt enkel kur pergotime.
Så i dag, fredag 30. september har jeg eggløsning, på pergokur, og vi har "gjort det som skal til for å lage baby" også, så da får vi bare håpe vi trosser vår lille sjanse til å få det til på egen maskin, og at den lille prikken på skjermen i egget der fester seg og at ting skjer. :) Håpet har vi jo alltid uansett!

Egget vil vise i morgen også, det gjør visst det alltid 2 dager på rad for min del iallefall. Så det blir en romantisk helg ;)

God helg alle sammen! :)

Fertilitetsmonitor

"Hei, jeg heter Clear" - sier dama på reklamen på tv, som bedyrer sin tillit til Clearblue fertilitetsmonitor. "CLEAR" liksom? Så tilfeldig navn (!), og det er sånn at jeg irriterer meg grønn over den teite reklamen som er dubbet og kvalmende.
Men, så er jeg som så mange andre, såpass nysgjerrig at jeg lar meg rive med.
Denne har jeg skaffet meg da, og har brukt den i 5 mnd. Ingen resultat, men jeg har bevist at jeg har eggløsning hver måned, og syklusene mine er nokså stabile. Godt å vite det også.
Nå er jeg på dag 10, og har HØY fruktbarhet. Som på bildet her (bare at dette er kopiert fra nettet og viser dag 12 da)

Jeg synes denne monitoren er litt ok. Da slipper jeg å sjekke etter andre symptomer og tegn, men stoler på denne.
Så nå er det mandag, ny uke, nye muligheter, og tid for MASSE kjærlighet!! ;)

Søndag, dag 9...

Helgen går mot slutten, og jeg slapper av i sofaen etter en veldig "rolig" helg! :) Bortsett fra å trene litt og møte venninner på cafè, så har jeg ikke gjort stort. Ingen alkohol eller fest denne helgen, selv om det hadde da vært godt med litt rødvin sammen med mannen, kos og kapsle seg inn i en boble der ingen tanker om prøving, feiling, negativitet og savn kommer inn. Men vi har vært flinke å finne på andre ting i hjemmet som gjør at vi tenker på andre viktige ting, mens vi samtidig har tatt samtaler om emnet, og avsluttet den samtalen og gått videre på noe annet. En god helg i grunnen!

Pergokuren er over, og jeg er på dag 9 i syklusen. Ingen bivirkninger, kanskje bare litt emosjonell. Bruker fertilitetsmonitor, og den står på "lav" fortsatt.
Vi har bestemt oss for å "kjøre på" denne måneden også, med håp og tro... og kjærlighet, sist men ikke minst :)

Håper alle har hatt en fin helg! I morgen er det mandag, ny uke, nye muligheter!
Ønsker alle en god, produktiv uke ;) :)

Pergotider

I dag skal jeg ta siste tabletten min på enkel kur med pergotime. Begynte på dag 3 og skal ta fem tabletter til dag 7, så i dag er jeg på dag 7. Puh!
Er det ikke rart å begynne på dag 3? Synes de fleste begynner på 5...?Men legen hadde vel en plan med det. Merker i grunnen ikke så mye til tablettene. Tar de i 20 tiden på kvelden, tilfelle jeg skulle bli dårlig av de.
Når tar dere andre dem på døgnet?
Eneste jeg merker er at jeg er blitt veldig oppblåst i magen, og så prikker det for øynene nokså ofte. Snålt.

Det som er litt å tenke på er om det er VITS I for meg å ta disse her? Siden mannen har såpass dårlig kvalitet, og at legen anbefalte prøverør? Og jeg har jo eggløsning?
Vel vel, meg prøver meg, så har jeg et lite håp denne mnd også... Om ikke realistisk håp, men psykisk håp.

Nedslående resultat, og andre prøver er tatt

Nå har jeg tatt blodprøver på syklusdag 3. Det var FSH, østrogen og AMH de skulle teste.
Så da er det bare å vente 1 mnd på svar på dette.
AMH er en blodprøve som kan fortelle meg om jeg har mange egg igjen, og om kvaliteten på disse. Ja, ihvertfall etter det jeg har skjønt. Dette gruer jeg meg skikkelig til å få svar på! Jeg har eggløsning i følge min monitor, og blodprøver, men det kan jo plutselig bli tomt, eller at eggene er ubrukelige! :(

I tillegg har mannen min fått svar på sin sædprøve. Han hadde "noe dårlig" kvalitet for 2 år siden, men legen vår i dag sier den da var helt grei nok. Men nå fikk vi 3 linjer til svar. Der stod det bl.a. at kvaliteten var "ræt dårlig"...
Men vi fikk ikke skjemaet, så jeg vet ikke tallene i forhold til sist. Og de anbefaler prøverør...

Dette ble et lite slag i trynet, for å si det enkelt. Selv om vi burde være forberedt på å "dukke unna" det slaget, for vi visste jo det kom til å komme.

Men videre nå, så tar jeg pergotime på min 2. dag i dag og er igang på pp med pergo. Jeg fikk beskjed om å begynne på dag 3 til 7. (trodde det var vanlig fra 5-9?) Ser ikke helt vits i det i grunnen, viss sædcellene ikke er i toppform. Da hjelper det jo ikke hvor mange gode eggceller jeg har liggende verpeklare!!
Hadde dere likevel tatt pergotime?
Jeg tar det bare for å ha et håpe om at det skal virke. Men ser at håpet for oss svinner hen.

Fikk et tips og påminnelse om akupunktur i en kommentar her. Det skal jeg forske litt på. Jeg surfer veldig mye, så kan jo gjøre det ang dette også.

Så akkurat nå lever jeg i en boble, der vi som par ikke snakker så mye om temaet, unngår det litt. Har merket at mannen ikke har tatt vitaminene sine heller. :(
Vi får prøve å få opp litt spiriten, og prøve se litt positivt på ting. Igjen.

Status Q

Så, dagen kom endelig. Det vil si at jeg har vært til samtale med lege.
Første han spurte om var om jeg har vært gravid før. (?) Jeg mistet jo for 5 år siden, alt står i journalen min! Så jeg ble litt paff. Og han spurte så om jeg ville gå på hormonstimulerende (pergotime)
Han mener blodprøvene mine var fine. Jeg har prøvd 3 kurer for 3 år siden, uten resultat. Og jeg HAR eggløsning hver måned, men han mente det vil øke sjansene.
Til spørsmål om Crinone svarte han at det hadde han ikke trua på, og mente at pergotime var tingen.
Og til spørsmål om mine kjemiske graviditeter, så var ingenting medisinsk bevist, tross i positive tester som jeg til og med har bilder av. Og da kunne det ikke registreres i journalen, og kunne ikke behandle meg som om det har skjedd

Jeg føler egentlig at dette ikke er en spesialist, men han er visst det. Jeg skal være forsiktig med å "belære" leger, men jeg spurte om forskjellige ting. Om kanskje hormonnivået mitt i luthealfasen er for lite/høyt, som gjør at ikke eggene vil sitte. Han hadde lite tro på det.
Jeg skal ta blodprøver på dag 3 i syklusen min nå. (Har ikke gjort det før, så det er sikkert lurt) Og jeg gjør da alt "forarbeidet" til evt prøverørsbehandling.

Mannen min sine resultater var ikke registrert ennå, så de vet vi ikke. Forrige lege sa at for 2 år siden var kvaliteten veldig dårlig. Men han her mente at det ikke var så veldig dårlig, at der var liv. (leste fra journalen)Hmmm...

Så jeg er på status Q... Men har et hormonprosjekt fremfor meg med pergotime. Det blir et humørsvingingshelvete, men det er vel verdt å prøve. Skal inn igjen om 2 mnd for å se at jeg ikke blir "overstimulert". Så LITT tatt vare på blir jeg jo.

Det finnes nok ingen vidunderkur, en tablett man kan ta, for å lett få baby. Må vel innse det.
Vi to er kanskje en "miss match"- men vi lever i håpet, på år 5...

Til ny utredning fredag

Sukk og stønn, og jippi på en gang!
Fredag skal jeg på ny utredningssamtale hos gynekolog på sykehuset. Det er to år siden sist, og ingenting har skjedd siden da.
Jeg har tatt alle prøver på forhånd, og mannen har levert sitt. Så nå venter jeg på "dom nr 2."
Samtidig venter jeg på mensen! Er på dag 27 og vil være på dag 29 på fredag når jeg har timen.
Håper jeg ikke får mensen innen da, eller i det hele tatt på 1 års tid. Men føler ikke noe annerledes denne måneden enn andre, så har ingen håp at det plutselig nå har gått bra.
Så jeg motiverer meg selv alt jeg kan for å ha en konstruktiv, god og informativ samtale med legen.
Og gruer meg veldig veldig!
Vanskelig å huske alt jeg skal spørre om. Men har noen stikkord, og nekter gå før jeg får svar. Det som er tøffest for meg er at jeg skal dit alene, og skal høre om St. Olavs og muligheter for hjelp der. På sykehuset i min bygd så vet de så lite, så jeg får vel bare beskjed om å ta kontakt selv for brosjyrer etc. Vanskelig å måtte finne ut av alt selv! Sliter ekstra på det synes jeg!
Mannen min er ikke så aktiv deltagende på annet enn "prøvingen", og liker ikke å ta beslutninger, så man blir litt ensom sånn sett også.
Så nå setter jeg min tiltro til legen, at han sparker oss hardt et steg videre i prosessen.

Om noen leser dette, så håper jeg på lykke-til-tanker! :) :)

Selvpining eller trøst å se babyprogram på tv?

Som sikkert mange andre også gjør, så ser jeg alt mulig av babyprogram, Både dokumentarer, reality, filmer etc. Ikke at jeg søker tv-programoversikter etter slike, men zapper jeg og finner en baby, så stopper jeg opp og ser litt til.
Noen ganger føler jeg bare glede av å se på. Blir rørt, smiler, gråter rørt og glad. Blir glad av andres lykke, og av de små babyene som er så ønsket og søte, og kjærligheten som foreldrene viser.
Andre ganger blir jeg rett og slett sur. :) Uff, det er jo ikke meningen! Men jeg blir rett og slett misunnelig, og synes bare alt er så urettferdig! Da gråter jeg bare av fortvilelse og sinne. Furter og skrur av tv'en...

Program jeg følger med på når jeg kommer over de er f.eks jordmødrene, sykehuset (når der er fødsel på gang), unge mødre og alt mulig annet.
Unge mødre er litt bob bob. Jeg kan jo ikke sammenligne meg med de jentene der. De er "barn" selv, og har ofte ikke valgt sin situasjon selv. Jeg er jo "gammel" og bare higer etter baby og gjør alt mulig for å få det til.
Men de er jo mødre, noe jeg selv også vil bli. Og de blir jo flinke, kjærlige og gode mødre de også, mener ikke å si noe annet! Så jeg ser på, og synes det er interessant å se en 1. gangs gravid føde og bli mor. Jeg vil jo også bli det! Og det er jo en ukjent og ny situasjon om du er 17 eller 40 å bli gravid for 1. gang, føde og bli mor.

Er det bare meg som blir både glad og sur av slike program? Jeg føler meg jo litt fæl når jeg blir furten og sur!
Er det selvpining? Eller er det en trøst å se hvordan det er å være gravid, å føde, være mamma i både gode og dårlige dager?
Bør jeg kutte ut å se slike program? Hvordan er det med dere andre?
Jeg bare lurer....

Min historie

Min historie er nokså lang, så jeg skal prøve å korte den ned. Noe som er litt vanskelig :)
Jeg er 34 år, gift og har vært sammen med mannen min i 12 år.
Høsten 2005 valgte jeg å slutte med p-pillen etter 12 års bruk. 1 år etterpå ble vi gravide, men det endte i spontanabort i uke 7. Det var en utrolig trist og sterk opplevelse, og selv om det nå er 5 år siden, så gråter jeg en skvett for peanøtta vår i ny og ne.
Etter dette har jeg hatt 3-4 positive tester, men der testene ble negative igjen et par dager etterpå. Egget vil ikke feste seg skikkelig.

Jeg har vært til utredning på mitt lokale sykehus, først i 2008. Det var en langtekkelig prosess, der jeg opplevde at de glemte å sende meg svar på prøver både 4 og 5 ganger, og de rotet bort mannens sædprøve nr 2. Utredningen viste at jeg var ok, men at mannens sædceller var "noe dårlig" men der er liv og røre, og det var bare å "kjøre på". Jeg bad om pergotime, men etter 3 kurer så fikk vi ingen resultat av det heller. Jeg har jo eggløsning...
De opplyste meg ikke om LAP-operasjonsmuligheter, så det spurte jeg om selv. Og fant ut at de hadde opplyst meg om det i journalen min, noe de ikke hadde gjort. Etter denne operasjonen våren 2009 så fant de heller ikke noe galt med meg.
Jeg har prøvd å forklare at jeg kanskje kunne få crinone (babyklister) eller noe annet som får egget til å feste seg bedre. Men det har de ikke gitt meg resept på. Det var fortsatt bare å krysse fingrene.

Vi så gjorde i 2 år til. Nå har jeg bedt om ny utredning, og har tatt blodprøver som viser at jeg fortsatt har eggløsning. Og mannen skal levere ny sædprøve, før min time hos gynokolog.
Nå skal alt av prøver taes i forkant, for å være forberedt til timen min!
Jeg har kjøpt meg fertilitetsmonitor, som også viser at jeg har eggløsning hver mnd i 4 mnd nå, men ingen resultat selv om vi treffer på eggløsningsdagene.

Noen par er uforklarlig barnløse, det er kanskje vi et eksempel på. Men man vil jo finne ut hvorfor, når man ikke er utredet nok eller prøvd ut alt?
Jeg tror som sagt mitt problem ligger i at egget ikke vil feste seg. Livmorveggen min er normal, men jeg tror den ikke har nok "lim"

Lei netativitet og skuffelser

Så nå skal jeg snart til utredning igjen. Da skal jeg spørre om alt mulig, og få så mange resepter det lar seg gjøre :)
Kan føye til at mannen tar zink og selen, og jeg tar folat og zink.
Har en liten ny giv nå. Vet litt mer, og stiller mer krav. Kanskje...
Gruer meg veldig, og håper sånn på et forslag til en løsning. Og kanskje helst en løsning på problemet.

Første innlegg på min babyønskeblogg

Dette er en blogg som handler om ønsket om barn, prøvingen, det å ikke få det til, og håpet om å klare å få det til til slutt.
Veien til babylykke, eller en håpløs reise til ingenting?

Dette innlegget er en famlende begynnelse på en blogg som jeg ønsker å kunne bruke til å skrive og formidle tanker og erfaringer rundt temaet.
En prest sa i et bryllup jeg var i nettopp, at faktsik 1 av 3 sliter med å få barn, og kanskje aldri får det. Da fikk jeg en liten oppvekker. Er det SÅ mange som sliter? Er vi ett par blandt SÅ mange?

Jeg har ofte brukt internettsteder for å søke informasjon, og er ofte innom barnimagen.com bl.a, og har vel igrunnen søkt informasjon og råd om det meste.
Jeg vil bruke denne bloggen til å skrive om min historie, erfaringer, og hvordan det går.
Kanskje jeg til og med kan få noen gode råd underveis, og dermed også kanskje kan være til hjelp for andre som ønsker baby, som ikke helt får det til.