Når er det jul, igjen

Lillejulaften er endelig kommet, og siste dag på jobben står for tur. Det er veldig deilig å vite at i kveld skal man bare slappe av og kose seg, og nyte familien og julestemninga.

Kan likevel ikke unngå å tenke på barn i julehøytiden. Det er ekstra følsomt og sårt denne tiden, og jeg bare tenker tilbake på alle julene der jeg enten er skuffet pga negativ test, eller at jeg skal teste i romjula, og at det aldri blir noe av. Og at jeg samtidig tenker at "kanskje NESTE år...?"
Slik ble det ikke i år heller... Jeg har kommet ut av tellinga på hvor mange år vi har forsøkt. Nå er det faktisk 6 år siden vi sluttet med prevansjon... når jeg teller tilbake :(

Ønsker en slik en i julestrømpa mi:

Jeg skrev kort i forrige innlegg at vi hadde fått svar fra St. Olavs. Det var et helt greitt brev det, men de vil at vi begge skal levere hepatitt og hiv blodprøve, samt kromosonprøve. Litt rart, siden jeg har allerede tatt disse prøvene. Men skjønner de etterlyser mannen min sine, siden han ikke har tatt de...(!)
Men han vil bare ikke ta de! Det er umulig for oss, som ikke har fobiangst/panikkangst for sykehus og nåler, å skjønne at han ikke klarer skjerpe seg for disse prøvene. Det er rimelig ubegripelig! Men han klarer det bare ikke.
Lurer på om det går an å søke om unntak?

Det tror jeg ikke da men. Det hadde vært interessant å visst.

Så nå står vi på stedet hvil igjen... Vi er inne i systemet deres, men de gjør jo ingenting før de får svarene. Fikk henvendelser til prøvene i brevet, så det er bare å gå på sykehuset og ta prøvene når vi vil.

Det er nettopp dette, nettopp derfor, jeg så sårt kunne ønske vi fikk det til på egenhånd. Det kommer nok ikke til å bli sannsynlig at vi drar til St. Olavs. Og da er løpet liksom kjørt for oss...
Vurderer å skrive et brev direkte til sykehuset i løpet av julen.

I går var jeg på apoteket for å kjøpe en krem. Der så jeg datteren til kollegaen min kjøpte en graviditetstest! Hun er 21 år, går siste år på skole! Hun gjemte den i hendene sine så godt hun kunne. Kollegaen min er 44 år, bare 1 år eldre enn mannen min, og skal kanskje bli bestefar! :-( Hjelpes... Det er jo kanskje det som er mest naturlig, men jeg får jo helt noia.
Jeg håper at det er dette hun ønsker, og at testen viser det resultatet hun ønsker. Samtidig så blir jeg så misunnelig!! :( Og så er det litt spesielt  å vite om dette, siden kollegaen min sikkert ikke vet det. :)
Håper dette er det de ønsker, og at det blir en julegave som kollegaen min får vite om og gleder seg over i morgen! :) :) Det er jo dette vi alle babywisher ønsker å kunne oppleve!

Nå skal jeg prøve å bare nyte julen, kose meg med mannen min, og lukke meg inni ei boble til jula er over. Så er det bare å brette opp ermene over jul og face verden igjen.

Ønsker alle en riktig god jul og et godt fruktbart nytt år!